I 2008 utviklet en gruppe programmerere et betalingssystem som fikk navnet Bitcoin. Gruppens pseudonym var Satoshi Nakamoto, og formålet var å lage en sikker transaksjon av cryptovalutaen, Bitcoin, uten bruk av en bank eller noen andre tredjeparter. Teknologien bak valutaen er kalt="" Blockchain, en distribuert database som kontinuerlig lagrer mapper eller «blocks». Denne databasen er lagret over et desentralisert nettverk av distribusjonspc-er eller noder.

Dette skaper en rekke fordeler:

• Oversiktlig
• Ingen åpenbare svakheter
• Vanskelig å hacke
• Umulig å kontrollere av en person eller et selskap.

En lang rekker offentlige myndigheter har forsket på Blockchainteknologien etter Bitcoin-suksessen. Det er spesielt interessant å evaluere sikkerhet og effektivitet for å se om teknologien kan brukes på andre områder.

I USA har The Chamber of Digital Commerce, sammen med det amerikanske helsedepartementet arrangert seminar nettopp for å diskutere ideer for hvordan teknologien eksempelvis kan brukes I administrasjonen av helsedata  der personvern, sikkerhet og skalerbarhet er viktige elementer.

I 2016 utarbeidet den amerikanske Posten en undersøkelse for å øke kunnskapen om teknologien og om mulig identifisere et potensiale for dem.

Tidligere i år utga konsulentselskapet McKinsey & Company en egen Blockchainrapport.

De har sett på over 200 selskaper og har identifisert nærmere 80 nye mulige teknologiutviklinger. Finansielle tjenester representerer 50 % av disse, brutt ned i en tredjedel til forsikringsindustrien og 13 % til betalingstjenester.

Når teknologien har muligheter til å fjerne mellomledd, skapes en effektiv transaksjon gjennom hele verdikjeden, fra investering, betaling, prising til transaksjoner. I tillegg kan man fjerne risikoen for bedrageri og implementere smarte kontrakter. Faktisk tror McKinsey at Blockchain kan bli den mest «disruptibe» innovasjonen siden oppfinnelsen av internett.

Lengre frem tror ekspertene at Blockchain kan drifte bedrifter kun ved hjelp av algoritmer, forbedre artificial intelligence teknologien og til å styre og administrere IoT utstyr. Blockchain er i grunn en sentral av krypterte datautvekslinger mellom en mengde maskiner, webtjenester og brukere, så den kan sørge for en unik historiefortelling av din individuelle enhet.

Fordelene med Blocjchain virker ubegrenset, men det finnes selvsagt masse spørsmål som skal besvares. Strømforsyning er et. Det sies at et Bitcoin krever strøm tilsvarende 1,57 husholdninger per dag.

Finansinstitusjoner er usikre på hvordan de skal regulere og adoptere Blockchainvilkårene. Men til tross for dette kan det virke som om denne teknologien kan være en game-changer som vil snu opp ned på industrien med sine effektive, oversiktlige og sikre prosesser.