Hvilket lagringsmedie er best for langtidsarkivering?

Helt siden datamaskinens fødsel har man diskutert hvilket medie som egner seg best for å lagre data over lang tid. På 60- og 70-tallet, da selskaper kjøpte sine første datamaskiner, var storhetstiden for magnetbånd. Stormaskinene fra HP og IBM som gjorde alle de finansielle kalkuleringene for en liten fabrikk, var så store at de tok opp et helt rom. I mange tilfeller brukte den ansatte et program utviklet av produsenten for å kalkulere omsetning, utgifter eller lønninger. For å lagre resultatene av disse kalkulasjonene, ble dataen lagret på magnetbånd.

Fra hullkort til magnetbånd

Det er mange i dag som tror magnetbånd var den første metoden for å lagre data fra datamaskiner. Faktisk ble data først lagret på papir – såkalte hullkort. Hver bokstav og figur ble oversatt til binærkode og stemplet inn i standardiserte hullkort. Hullkortet ble så lest av datamaskinen. En annen variant av denne metoden er hullbåndet: Bånd av papir, litt tykkere enn de kassalapper printes på i dag, med hull som representerte binærdataen.

Disse lagringsmediene ble brukt helt til slutten av 60-tallet, til magnetbåndet ble introdusert rundt 1966. Selv om hullkort har lang levetid – mer enn et par hundre år – er lagringsplassen begrenset: Hvert hullkort kan holde 80 bytes med data. Det kreves altså en million hullkort for å lagre 80 MB med data. Stablet oppå hverandre, hadde disse kortene nådd 170 meter opp i luften, og veid to og et halvt tonn. Det er ikke rart at dette mediet ikke hadde noen framtid.

Stadig bredere bånd

De første magnetbåndene som dukket opp på markedet var IBMs «7 track». Dette båndet var beregnet for selskapets stormaskiner til IBM, men hadde svært begrenset anvendelighet. Med årene ble bredere bånd med flere spor introdusert.

Til nå nesten 50 båndformater blitt introdusert til markedet, med LTO 8 som den foreløpig siste innovasjonen. Alle har til felles at dataen lagres lineært på båndet som har lag med partikler som er magnetiserbare. Magnetbånd brukes fortsatt, selv om mediet erklæres dødt hvert år. Båndprodusentene sier produktene deres holder i minst 30 år med riktig behandling og lagring. Ifølge eksperter er levetiden i realiteten nærmere 50 år. Vi har selv gjenopprettet data fra 60 år gamle sjusporsbånd.

Ikke før på åttitallet begynte selskaper som Apple, Atari og Commodore å lage de første datamaskinene som fikk plass på en pult. Med mindre enheter ble lagring nok en gang en utfordring. Da dukket harddisker og disketter opp.

Neste uke skal vi se nærmere på holdbarheten til harddisker og flash-baserte SSD-er.