Det har vært snakk om smarthjemmet i flere år, men det virker som det er først nå konseptene begynner å bli gode nok for utrulling i reelle husprosjekter.

Et smarthjem bygger inn automatiske systemer der eieren kan overvåke og kontrollere ulike funksjoner via avansert app-teknologi. Dette er systemer der du kan styre temperatur og fyring, dør og vinduer, hvite- og brunevarer via trådløst nettverk, uten at du fysisk er i kontakt med enheten.

Hvordan fungerer det?

Smarthjemmet fungerer via wifi eller bluetooth der mange enheter er koblet sammen med en administrativ app. Dette gjør deg i stand til å styre hjemmet fra smarttelefonen eller nettbrettet der du befinner deg. Du kan styre belysning, starte et vaskeprogram, du kan øke innetemperaturen eller du kan sjekke alarmsystemene.

Selvsagt er du avhengig av at enhetene du skal knytte opp er kompatible for fjernstyring via en app.

Hva skjer de neste 5 årene?

Deloitte estimerte i 2015 at det ville finnes 500 smartprodukter i et smarthjem i 2022, fra kaffemaskiner til gressklippere. Tingenes internett vil med stor sannsynlighet bidra positivt til denne utviklingen. I tillegg vil vi se store produktnyheter der ting kan snakke med hverandre, funksjonsteste seg selv og ha evnen til å prosessere real-time data for å utføre «smarte» operasjoner.

I følge analyseselskapet Berg Insight, er det viktig å skille mellom Nord-Amerika og Europa. I 2015 hadde Nord-Amerika 13 millioner smarthjem sammenlignet med 5 millioner i Europa. Frem mot 2020 antas denne forskjellen og utjevnes til 46 millioner i Nord-Amerika og 45 millioner i Europa.

Samtidig som hus utstyres med fjernstyrte termostater, alarmer, belysning og underholdningssystemer, må et hus også kunne fylles med hverdagsutstyr som komfyr, kjøleskap, vaskemaskiner og frysere. Disse nyutviklede produktene skal også, i følge produsentene, kunne tilby kostnadsbesparelser. Et kjøleskap må kunne optimalisere matforbruket ved å opplyse om mat som snart går ut på dato. Vaskemaskiner skal vaske klær med å bruke et minimum av vann, komfyrer skal minimere bruk av strøm eller gass ved matlaging og selvsagt skal den forhindre at maten svir seg.

Har vi råd til alt="" dette?

Kostnadene på de nye smarte produktene er det vanligste hinderet for å utvikle et smarthjem. Prisene ligger i dag på over det dobbelte av «normale» varer. Nå i høst kom en fersk undersøkelse fra det engelske Deloitte.

48 % mente smartprodukter var for dyre, 26 % mente teknologien trengte ytterligere forbedringer.

Er det sikkert?

Selv om et smarthjem høres forlokkende ut, følger det noen utfordringer med på kjøpet. Når du har fått deg et teknologisk hjem som er koblet til internett 24/7, viser du frem flere hovedinnganger til ditt hjem enn til forbipasserende ute på gata. Det finnes historier om hackere som har skaffet seg tilgang til TV-en for å spionere på beboerne. I tillegg til å ha en digital kikkere i stua kan de også kartlegge når du er hjemme og borte.

Svakheten ligger i produsentenes manglende evne til å samarbeide for å utvikle kompatible standarder og protokoller. Dermed kan du tvinges til å bruke åpne og ubeskyttede protokoller som du selv må sikre.

Når du først har klart å knytte alt="" opp i en app, kan enkle feil bli et mareritt. Enkle feil kan forstyrre hele systemet. Derfor må du tenke datasikkerhet i et smarthjem, smarte passord og regelmessige sikkerhetsoppdatering er avgjørende.

Photo: Harald-KU / pixelio.de